Da var skoleåret på vei mot slutten. Utrolig men sant. Tiden har gått utrolig fort i år som i fjor. Eksamen nærmer seg med stormskritt, og jeg kjenner skuldrene kryper seg opp mot øreflippene.
Jeg synes dette året har vært tungt, men ikke uhåndterbart. Jeg har lært mye i alle fag. Noe mer nyttig enn andre. I pedagogikk har jeg fått brukt mine kunnskaper, hovedsakelig på de aller minste i skolen. I den klassen jeg var i, var motivasjon noe noen av elevene måtte svømme i for å ikke miste motet. Jeg føler selv at dette var noe jeg fikk til å gi, spesielt de som trenger det mest, men vi var på det meste en voksen på 3 barn. Dette er ikke en realitet i skolen i dag, og jeg har fått se helt tydelig, hvor vanskelig det kan være å se alle elever i en klasse hver dag.
Vi har også fått ny lærer i pedagogikk i tillegg til Torill, og det er ekstra kjekt at Åsild også er fra Austevoll!!
Ellers kan jeg si, at jeg ikke er den som har hatt mest utbytte av blogging, men det rekner jeg med er synlig, men det har vært greit. Synes vi kunne hatt mer pedagogikkundervisning i år (som i fjor). Det er ett modningsfag, så kanskje jeg får noen aha opplevelser før eksamen?
Lykke til med eksamenslesing alle sammen!!
fredag 18. april 2008
torsdag 17. april 2008
ungdom og rus
Det er mange endringer i ungdomstiden. Kroppen forandrer seg, en får andre tanker og følelser, og ikke minst en hunger etter å bli akseptert!
Det jeg kommer til å fokusere på i dette blogginlegget, er det ukritiske synet ungdom har til rusmidler, og hvilke konsekvenser dette får for elevene.
I sin søken etter tilhørighet og aksept, blir grenser presset til urovekkende høyder. Forskning viser at ungdommene blir yngre og yngre, og flere og flere, når de drikker alkohol første gangen. Hva er grunnen til dette?
Jeg tror at en grunn, kan være gruppepress. En blir ikke med i gjengen, om en er feig og ikke tørr drikke. Eller de vil utforske noe nytt og spennende. Mange tørr ikke bryte opp, og si at det ikke er greit å drikke alkohol, eller ruse seg på andre måter, selv om de ønsker det. Frykten for å bli utestengt og avvist, er så stor, at de følger strømmen i vennegjengen. Det er jo ingen som vil være annerledes.
Holdningskampanjer er veldig viktig i denne sammenheng, AN er et godt eksempel på dette. Videre er det utrolig viktig at ungdommen og folk ellers får selvtillit og føler at de blir verdsatt av andre. Et annet viktig moment i kampen mot alkohol er at ungdommen blir motivert til å bruke fritiden til noe meningsfullt. Ungdom bør engasjere seg innen sunne aktiviteter som f.eks. idrett, speidern eller andre hobbyer. Det viktigste er å ha noe å være opptatt av, ikke drive gatelangs. Mange ungdommer søker til såkalte belastede miljøer fordi de ikke har tilhørighet andre steder. Når du er ung er det viktig å ha et sted du føler deg velkommen
Blir det gjort nok med holdningsendrende kampanjer i skolen?
Det jeg kommer til å fokusere på i dette blogginlegget, er det ukritiske synet ungdom har til rusmidler, og hvilke konsekvenser dette får for elevene.
I sin søken etter tilhørighet og aksept, blir grenser presset til urovekkende høyder. Forskning viser at ungdommene blir yngre og yngre, og flere og flere, når de drikker alkohol første gangen. Hva er grunnen til dette?
Jeg tror at en grunn, kan være gruppepress. En blir ikke med i gjengen, om en er feig og ikke tørr drikke. Eller de vil utforske noe nytt og spennende. Mange tørr ikke bryte opp, og si at det ikke er greit å drikke alkohol, eller ruse seg på andre måter, selv om de ønsker det. Frykten for å bli utestengt og avvist, er så stor, at de følger strømmen i vennegjengen. Det er jo ingen som vil være annerledes.
Holdningskampanjer er veldig viktig i denne sammenheng, AN er et godt eksempel på dette. Videre er det utrolig viktig at ungdommen og folk ellers får selvtillit og føler at de blir verdsatt av andre. Et annet viktig moment i kampen mot alkohol er at ungdommen blir motivert til å bruke fritiden til noe meningsfullt. Ungdom bør engasjere seg innen sunne aktiviteter som f.eks. idrett, speidern eller andre hobbyer. Det viktigste er å ha noe å være opptatt av, ikke drive gatelangs. Mange ungdommer søker til såkalte belastede miljøer fordi de ikke har tilhørighet andre steder. Når du er ung er det viktig å ha et sted du føler deg velkommen
Blir det gjort nok med holdningsendrende kampanjer i skolen?
opp av sofaen
Vi leser stadig, at dagens barn og unge er tjukkere enn noen gang. Diabetes type 2, eller gammelmans diabetes, blir rammet av flere og flere av våre yngre samfunsborgere. Det er ikke bare våre håpefulle som er blitt tjukkere de siste årene. Også vi voksne har est ut, og gjennomsnitsvekten til en voksen person, er økt med flere kilo. Dette fører igjen til at vi føder større og større barn, som igjen fører til farlige fødsler, haste keisersnitt osv. Elendigheten vil ingen ende ta..... :-)
Men hva er egentlig grunnen til dette. Det må vel være noen vi kan legge skylden på? Og det er det. Vi er skylden! En kan hyle opp, og klage på at de sunne alternativene er dyrere enn de mindre sunne, men den funker bare ikke. Dagens barn og unge, er mye mer passive og innaktive enn for bare noen år side. JEG liker å skylde på den fasinerende teknologien vi har fått. Barn trenger ikke lenger gå på besøk til hver andre for å være sosiale. Det er jo bare å koble seg til MSN, og om ikke det er nok, har de aller fleste web kamera, og da har en plutselig hele venneflokken på rommet. Selv om de i realiteten er hjemme på sine egne rom.
Men teknologien er fremtiden vår, vil da noen si. Vist er den det. Nå kan vi snart ha robothushjelp, tannpussemaskiner, rompetørkere og andre "praktiske" duppeditter som gjør at vi snart ikke trenger å reise oss fra sengen hver dag, men bare av og til for å sette "hushjelpen" på lading.
Jeg skal ikke rope så høyt, for jeg er en av de som øker vekt gjennomsnittet, og jeg hadde antagelig fått angstanfall og store depresjoner om min kjære DELL hadde tatt kvelden, men jeg er fast bestemt på at frisk luft og bevegelser, gjør hverdagen lettere, øker energiet i kroppen, som igjen fører til mer vellvære hos den enkelte. Vi blir opplagt til å klare våre daglige gjøremål. Så hva må gjøres? Vi må komme oss opp av sofaen før rompa gror fast.
Vi må gå forran med ett godt eksempel for våre barn og unge.
Men hva er egentlig grunnen til dette. Det må vel være noen vi kan legge skylden på? Og det er det. Vi er skylden! En kan hyle opp, og klage på at de sunne alternativene er dyrere enn de mindre sunne, men den funker bare ikke. Dagens barn og unge, er mye mer passive og innaktive enn for bare noen år side. JEG liker å skylde på den fasinerende teknologien vi har fått. Barn trenger ikke lenger gå på besøk til hver andre for å være sosiale. Det er jo bare å koble seg til MSN, og om ikke det er nok, har de aller fleste web kamera, og da har en plutselig hele venneflokken på rommet. Selv om de i realiteten er hjemme på sine egne rom.
Men teknologien er fremtiden vår, vil da noen si. Vist er den det. Nå kan vi snart ha robothushjelp, tannpussemaskiner, rompetørkere og andre "praktiske" duppeditter som gjør at vi snart ikke trenger å reise oss fra sengen hver dag, men bare av og til for å sette "hushjelpen" på lading.
Jeg skal ikke rope så høyt, for jeg er en av de som øker vekt gjennomsnittet, og jeg hadde antagelig fått angstanfall og store depresjoner om min kjære DELL hadde tatt kvelden, men jeg er fast bestemt på at frisk luft og bevegelser, gjør hverdagen lettere, øker energiet i kroppen, som igjen fører til mer vellvære hos den enkelte. Vi blir opplagt til å klare våre daglige gjøremål. Så hva må gjøres? Vi må komme oss opp av sofaen før rompa gror fast.
Vi må gå forran med ett godt eksempel for våre barn og unge.
PPT
Aldri har ventelisten hos PP-tenesten vært lenger enn det den er nå. Aldri har så mange barn hatt sin egen mappe hos PPT, som det er nå. Hvorfor denne økningen? Har barn mer problemer nå enn før? Klarer ikke skolen håndtere de elevene som trenger ekstra hjelp?
Mye av den jobben PPT gjør i skolen, kan lærerene gjøre selv. Så hva er årsaken til denne økningen? VG intervjuet mange lærere i høst, og en ting kom igjen for mange ganger. Lærerne var slitne. De følte seg ikke bare som lærere lenger, men som sosialarbeidere, pedagoger og psykologer. Mens dette presset er komt på lærere, er assistentstillingene gått ned. Hva er grunnen til dette? Er "kriteriene" for å få assistenttimer til elever med ekstra behov, blitt høyere? En av grunnene til dette, er at undervisningene, i tråd med LK06, er blitt mer tilpasset.
Blir da PPT en måte for skolene å få inn flere midler og ekstrahjelp, der det kanskje ikke er nødvendig?
en artikkel fra Bergens Tidenet
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article546582.ece
Mye av den jobben PPT gjør i skolen, kan lærerene gjøre selv. Så hva er årsaken til denne økningen? VG intervjuet mange lærere i høst, og en ting kom igjen for mange ganger. Lærerne var slitne. De følte seg ikke bare som lærere lenger, men som sosialarbeidere, pedagoger og psykologer. Mens dette presset er komt på lærere, er assistentstillingene gått ned. Hva er grunnen til dette? Er "kriteriene" for å få assistenttimer til elever med ekstra behov, blitt høyere? En av grunnene til dette, er at undervisningene, i tråd med LK06, er blitt mer tilpasset.
Blir da PPT en måte for skolene å få inn flere midler og ekstrahjelp, der det kanskje ikke er nødvendig?
en artikkel fra Bergens Tidenet
http://www.bt.no/lokalt/bergen/article546582.ece
refleksjon fra praksis
Denne praksisperioden har vært veldig forskjellig fra forrige periode. Den første uken, hadde vi overtagelsespraksis, og jeg tok, sammen med Kjerstin, over 4 trinnet. Dette er en klasse verken jeg eller Kjerstin kjente, men vi fikk god informasjon av Kari før hun reiste.
Selv om det var litt ”skummelt” å plutselig være uten lærere på skolen, var det også en positiv opplevelse å ikke ha vurderende øyner på seg under undervisningen. Jeg har jobbet en del som vikar, og jeg vet at jeg jobber bedre og er mer avslappet om jeg har klassen alene, enn om det er noen som vurderer meg i det jeg gjør.
Første uken gikk utrolig fort. Jeg var heldig som kom på gruppe med Kjerstin, og vi fungerte fint i lag. Det å ha en helt ny klasse, var spennende både for oss og elevene. Det var tydelig at elevene var spente og gledet seg til vi skulle komme. Denne klassen har aldri hatt studenter, så vi var spente på hvordan de kom til å reagere. Alle elevene hadde på seg navnelapper de to første dagene, og jeg er imponert over meg selv hvor lett det var å huske navnene deres. Jeg liker ikke å kalle verken store eller små for ”du”, så jeg pugget så godt jeg kunne, og fikk litt hjelp av elevene om jeg stod fast.
Undervisningstimene gikk veldig bra. Jeg hadde hovedansvaret for norsk og matematikk. I norsk skulle de begynne med temaet eventyr. Dette var ganske nytt for de, så jeg begynte fra starten. Matematikk synes jeg var verre. Her var også nivåforskjellene større, og tilpassede oppgaver ble en større nødvendighet. Jeg viste at de hadde gått igjennom multiplikasjon og divisjon, men jeg viste ikke hvor langt de var kommet i de forskjellige temaene, så jeg valgte å gå bort fra divisjon, og kun konsentrere meg og multiplikasjon. Dette var en avgjørelse jeg tok på egenhånd, men følte den var riktig. Viser til arbeidsplanene til elevene http://skule.stord.kommune.no/sagvaag/arbeidsplan.htm
Andre uken ble også litt avstumpet, siden vi skulle gå inn i 3 trinnet de to siste dagene i uken. Vi avtalte med Åsne, at vi skulle observere henne + hjelpe til når elevene skulle jobbe med skolearbeid. Det føltes litt unaturlig for oss å gå inn i en klasse vi ikke kjente å ha undervisning, men vi fant ut at vi ville ha mer læringsutbytte å observere hvordan Åsne underviser. Jeg hadde sykt barn fredagen, så da var jeg ikke med, men torsdagen fikk jeg mye ut av. Måte hun var med elevene imponerte meg. Når hun irettesatte elever, var det på en grei og rolig måte, og den respekten hun samtidig viste hver enkelt, var utrolig flott. Vi må ikke glemme at det er små mennesker vi har kontakt med, og de krever respekt på samme måte som voksne gjør. Hun holdt også roen i klassen uten at hun trengte verken heve stemmen eller endre måte hun snakket til eleven på.
Den siste uken var også annerledes i forhold til de andre. Vi hadde ingen undervisningstimer, men konsentrerte oss om temaet påske. Vi valgte da å lage påskepynt. Denne forandringen fra hverdagen så ut til å glede elevene mye. Om vi ser på det å sy for eksempel, gikk dette over all forventning. Noen tok syvmilssting, mens noen gjorde seg skikkelig flid med arbeidet. Alle er forskjellig, men alle de tre aktivitetene vi hadde i temaet påske, falt i smak. Det var nok ikke alle som likte alt, men alle likte noe, og stoltheten etter ett ferdig produkt, stod skrevet i ansiktene deres.
Jeg føler jeg har nådd alle målene mine denne praksisperioden.
Målene mine var;
bli kjend med elevane
få oppleve kvardagen til ein lærar, utan å ha praksislærar ein kan be om råd etc
få sjå kva ansvar ein lærar har i løpet av dagen og veka
vekse erfaringsmessig
Jeg ble kjent med elevene i 4 trinnet, og fikk prøve meg på undervisning for de litt eldre enn 1 trinnet. Vi måtte også være selvstendige, og finne ut av ting og evt. problemer som oppstod i uke 9 da vi hadde overtagelsespraksis. For min del, føltes det mer som virkelighet denne uken i praksis enn det vi er vant til.
I denne praksisperioden har jeg alt i alt vært mye mer avslappet i forholt til undervisning jeg har hatt ansvar for. Dette til tross for at jeg har undervist elever jeg ikke har hatt før eller kjenner. Dette kan selvsagt også ha noe med at jeg har vært en del vikar etter jul, men hovedsakelig kommer dette av at jeg føler jeg kjenner elever og lærere godt på Sagvåg. Jeg engstet meg ikke lenger for alt mulig som kunne komme til å skje i en undervisningstime, men fokuserte på det som skulle gjøres, og om det skulle dukke opp ett problem, så ble det tatt der og da. Jeg har selvsagt en B plan når jeg lager ett undervisningsopplegg, men det har sjelden eller aldri blitt brukt. Det er ikke alle undervisningstimer som har vært like gode, men det er også noe jeg lærer av.
Selv om det var litt ”skummelt” å plutselig være uten lærere på skolen, var det også en positiv opplevelse å ikke ha vurderende øyner på seg under undervisningen. Jeg har jobbet en del som vikar, og jeg vet at jeg jobber bedre og er mer avslappet om jeg har klassen alene, enn om det er noen som vurderer meg i det jeg gjør.
Første uken gikk utrolig fort. Jeg var heldig som kom på gruppe med Kjerstin, og vi fungerte fint i lag. Det å ha en helt ny klasse, var spennende både for oss og elevene. Det var tydelig at elevene var spente og gledet seg til vi skulle komme. Denne klassen har aldri hatt studenter, så vi var spente på hvordan de kom til å reagere. Alle elevene hadde på seg navnelapper de to første dagene, og jeg er imponert over meg selv hvor lett det var å huske navnene deres. Jeg liker ikke å kalle verken store eller små for ”du”, så jeg pugget så godt jeg kunne, og fikk litt hjelp av elevene om jeg stod fast.
Undervisningstimene gikk veldig bra. Jeg hadde hovedansvaret for norsk og matematikk. I norsk skulle de begynne med temaet eventyr. Dette var ganske nytt for de, så jeg begynte fra starten. Matematikk synes jeg var verre. Her var også nivåforskjellene større, og tilpassede oppgaver ble en større nødvendighet. Jeg viste at de hadde gått igjennom multiplikasjon og divisjon, men jeg viste ikke hvor langt de var kommet i de forskjellige temaene, så jeg valgte å gå bort fra divisjon, og kun konsentrere meg og multiplikasjon. Dette var en avgjørelse jeg tok på egenhånd, men følte den var riktig. Viser til arbeidsplanene til elevene http://skule.stord.kommune.no/sagvaag/arbeidsplan.htm
Andre uken ble også litt avstumpet, siden vi skulle gå inn i 3 trinnet de to siste dagene i uken. Vi avtalte med Åsne, at vi skulle observere henne + hjelpe til når elevene skulle jobbe med skolearbeid. Det føltes litt unaturlig for oss å gå inn i en klasse vi ikke kjente å ha undervisning, men vi fant ut at vi ville ha mer læringsutbytte å observere hvordan Åsne underviser. Jeg hadde sykt barn fredagen, så da var jeg ikke med, men torsdagen fikk jeg mye ut av. Måte hun var med elevene imponerte meg. Når hun irettesatte elever, var det på en grei og rolig måte, og den respekten hun samtidig viste hver enkelt, var utrolig flott. Vi må ikke glemme at det er små mennesker vi har kontakt med, og de krever respekt på samme måte som voksne gjør. Hun holdt også roen i klassen uten at hun trengte verken heve stemmen eller endre måte hun snakket til eleven på.
Den siste uken var også annerledes i forhold til de andre. Vi hadde ingen undervisningstimer, men konsentrerte oss om temaet påske. Vi valgte da å lage påskepynt. Denne forandringen fra hverdagen så ut til å glede elevene mye. Om vi ser på det å sy for eksempel, gikk dette over all forventning. Noen tok syvmilssting, mens noen gjorde seg skikkelig flid med arbeidet. Alle er forskjellig, men alle de tre aktivitetene vi hadde i temaet påske, falt i smak. Det var nok ikke alle som likte alt, men alle likte noe, og stoltheten etter ett ferdig produkt, stod skrevet i ansiktene deres.
Jeg føler jeg har nådd alle målene mine denne praksisperioden.
Målene mine var;
bli kjend med elevane
få oppleve kvardagen til ein lærar, utan å ha praksislærar ein kan be om råd etc
få sjå kva ansvar ein lærar har i løpet av dagen og veka
vekse erfaringsmessig
Jeg ble kjent med elevene i 4 trinnet, og fikk prøve meg på undervisning for de litt eldre enn 1 trinnet. Vi måtte også være selvstendige, og finne ut av ting og evt. problemer som oppstod i uke 9 da vi hadde overtagelsespraksis. For min del, føltes det mer som virkelighet denne uken i praksis enn det vi er vant til.
I denne praksisperioden har jeg alt i alt vært mye mer avslappet i forholt til undervisning jeg har hatt ansvar for. Dette til tross for at jeg har undervist elever jeg ikke har hatt før eller kjenner. Dette kan selvsagt også ha noe med at jeg har vært en del vikar etter jul, men hovedsakelig kommer dette av at jeg føler jeg kjenner elever og lærere godt på Sagvåg. Jeg engstet meg ikke lenger for alt mulig som kunne komme til å skje i en undervisningstime, men fokuserte på det som skulle gjøres, og om det skulle dukke opp ett problem, så ble det tatt der og da. Jeg har selvsagt en B plan når jeg lager ett undervisningsopplegg, men det har sjelden eller aldri blitt brukt. Det er ikke alle undervisningstimer som har vært like gode, men det er også noe jeg lærer av.
Ikke alle bør bli lærere
Jeg vil skrive litt om likestilling. Jeg tar ikke for meg alt om likestilling her, men drar inn en liten historie som søsteren min fortalte meg da hun gikk i 4 eller 5 trinnet. Jeg mener at alle elever skal behandles med respekt uansett hva forutsetninger de har, evner og faglig nivå. Dette er noe jeg synes skal stå øverst på listen til lærere, men jeg vet at ikke alle er enig med meg i dette.
Historien er 10 – 11 år gammel, men søsteren min husker det som om det var i går. I hennes klasse, hadde de en jente som slet med store lese- og skrivevansker. Dette viste klassen OG selvsagt læreren. I en time, var elevene urolige, og læreren klarte ikke få kontroll. Hun presterte da å si høyt, at om de ikke kunne være stille, måtte ”Kari” lese i hele timen.
Det skal sies at læreren ikke fortsatte på den skolen. Hvilken grunn det var, vet jeg ikke…..
Hva sier vi da som foreldre, når barna våre kommer hjem og forteller hva læreren har sagt? Hvordan reagerer foreldrene til elever som blir direkte mobbet av læreren sin? Og ikke minst, hvordan håndterer skoleledelsen en sånn uttalelse fra en av sine ansatte. Det skal sies, at dette ikke var ett enkelttilfelle.
Jeg skal ikke gå inn på foreldrerollen i dette blogginnlegget, for det er ikke det jeg ønsker å fokusere på i denne omgang, men hvordan skoleledelsen håndterer sånne saker. Jeg kjenner at jeg blir veldig følelsesmessig engasjert, og det skrikes OPPSIGELSE i mitt hode, men hvordan håndteres sånne saker. Jeg vil påstå at dette er dirkete mobbing av en enkeltelev, sjikanering og stigmatisering. Hva vil være en grei å rettferdig måte å håndtere enn sånn sak?
En ting jeg mener er utrolig viktig, er at denne eleven får vite at det ikke er greit å bli behandlet på denne måten. Men er skaden allerede skjedd når en lærer kommer med en sånn uttalelse? Eller for å si det på en annen måte, kan dette såret leges helt, eller vil det alltid være ett litt verkende arr resten av livet?
En annen ting som er selvsagt, er å ta dette opp med læreren. Det skrikes fortsatt OPPSIGELSE i hodet mitt, men hva gjøres egentlig i sånne saker?
Mine meninger (kan endres)
Snakke med læreren
Snakke med foreldrene til eleven og få til en dialog, der foreldrene føler seg trygge på skoleledelsen.
Ta kontakt med skolekontoret og få en objektiv person inn i bildet?
En ting er i alle fall sikkert. Dette kan ikke kostes under teppe.
Historien er 10 – 11 år gammel, men søsteren min husker det som om det var i går. I hennes klasse, hadde de en jente som slet med store lese- og skrivevansker. Dette viste klassen OG selvsagt læreren. I en time, var elevene urolige, og læreren klarte ikke få kontroll. Hun presterte da å si høyt, at om de ikke kunne være stille, måtte ”Kari” lese i hele timen.
Det skal sies at læreren ikke fortsatte på den skolen. Hvilken grunn det var, vet jeg ikke…..
Hva sier vi da som foreldre, når barna våre kommer hjem og forteller hva læreren har sagt? Hvordan reagerer foreldrene til elever som blir direkte mobbet av læreren sin? Og ikke minst, hvordan håndterer skoleledelsen en sånn uttalelse fra en av sine ansatte. Det skal sies, at dette ikke var ett enkelttilfelle.
Jeg skal ikke gå inn på foreldrerollen i dette blogginnlegget, for det er ikke det jeg ønsker å fokusere på i denne omgang, men hvordan skoleledelsen håndterer sånne saker. Jeg kjenner at jeg blir veldig følelsesmessig engasjert, og det skrikes OPPSIGELSE i mitt hode, men hvordan håndteres sånne saker. Jeg vil påstå at dette er dirkete mobbing av en enkeltelev, sjikanering og stigmatisering. Hva vil være en grei å rettferdig måte å håndtere enn sånn sak?
En ting jeg mener er utrolig viktig, er at denne eleven får vite at det ikke er greit å bli behandlet på denne måten. Men er skaden allerede skjedd når en lærer kommer med en sånn uttalelse? Eller for å si det på en annen måte, kan dette såret leges helt, eller vil det alltid være ett litt verkende arr resten av livet?
En annen ting som er selvsagt, er å ta dette opp med læreren. Det skrikes fortsatt OPPSIGELSE i hodet mitt, men hva gjøres egentlig i sånne saker?
Mine meninger (kan endres)
Snakke med læreren
Snakke med foreldrene til eleven og få til en dialog, der foreldrene føler seg trygge på skoleledelsen.
Ta kontakt med skolekontoret og få en objektiv person inn i bildet?
En ting er i alle fall sikkert. Dette kan ikke kostes under teppe.
foreldresamarbeid
Mandag 14.04.08
I dag har vi jobbet med disposisjonen til muntlig eksamen. Jeg er på gruppe med Helle og Monica, og skal ha om foreldresamarbeid. Det vi først merket, er at det ikke står så mye om dette i pensumlitteraturen vår, så vi valgte derfor å se på hva Vibeke Holthe sier om dette. Hun er lektor i pedagogikk, og har sett spesielt på dette. Det er mange synsinger og meninger om hva foreldresamarbeid er. Noen foreldre mener at det er skolen sin oppgave å oppdra sine håpefulle. Det er også foreldre som synes det er vanskelig å involvere seg i skolegangen til barna sine, for de vet ikke hvordan de skal forholde seg, eller hvilke rettigheter de faktisk har.
Det finnes forskjellige måter foreldre og foresatte kan komme på banen og si sine meninger. Foreldreråd (gjelder alle foreldrene)
Foreldrekontakter – basisgruppe/trinn
I tillegg er vanlig praksis at foeldrerådet har et arbeidsutvalg – FAU
Samarbeidsutvalget er skolens høyeste organ. Det skal sitte to foreldrerepresentanter i SU
Noen skoler har også ett driftsstyre (der den enkelte skole har ansvar for drift og økonomi) også her er det to foreldrerepresentanter.
I dag har vi jobbet med disposisjonen til muntlig eksamen. Jeg er på gruppe med Helle og Monica, og skal ha om foreldresamarbeid. Det vi først merket, er at det ikke står så mye om dette i pensumlitteraturen vår, så vi valgte derfor å se på hva Vibeke Holthe sier om dette. Hun er lektor i pedagogikk, og har sett spesielt på dette. Det er mange synsinger og meninger om hva foreldresamarbeid er. Noen foreldre mener at det er skolen sin oppgave å oppdra sine håpefulle. Det er også foreldre som synes det er vanskelig å involvere seg i skolegangen til barna sine, for de vet ikke hvordan de skal forholde seg, eller hvilke rettigheter de faktisk har.
Det finnes forskjellige måter foreldre og foresatte kan komme på banen og si sine meninger. Foreldreråd (gjelder alle foreldrene)
Foreldrekontakter – basisgruppe/trinn
I tillegg er vanlig praksis at foeldrerådet har et arbeidsutvalg – FAU
Samarbeidsutvalget er skolens høyeste organ. Det skal sitte to foreldrerepresentanter i SU
Noen skoler har også ett driftsstyre (der den enkelte skole har ansvar for drift og økonomi) også her er det to foreldrerepresentanter.
torsdag 10. april 2008
bekymringsmelding
Hver kveld pakker jeg dynen om mine to barn, gir de en god klem og sier at jeg er glad i de. Mine barn vet at de har foreldre som er glade i de, som er der for de og som ikke svikter. Hva med nabo gutten, eller hun jenta nede i svingen med de triste øynene? Vet de at foreldrene deres er glade i de? Er foreldrene deres glade i de?
Hvor går grensen for å sende inn en bekymringsmelding til barnevernet? Må vi se at mor slår sitt barn før vi slår alarm? Må vi ha håndfaste bevis før vi tar det steget og ringer? Er det sånn at det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite? Hva med de tilfellene, der det ikke er noe bekymring, og blåmerkene til store søster, kommer av ett aktivt liv? Hva da? Har vi da ødelagt livene deres ved å dytte de under barnevernets lupe?
Mange spørsmål, men hvor mange svar.
Jeg har mine meninger, men de falt i grus, da jeg ble stilt forran ett moralsk dilemma. Det var ikke lenger så logisk hva jeg burde gjøre. Om jeg gjorde det riktige, vil tiden vise.
En ting er i alle fall sikkert. Barna SKAL prioriteres. Deres psykisk syke mor, MÅ komme i andre rekke.
Har vi blitt for slakke til å melde fra? Eller ringer vi for den minste ting+ Ønsker å høre deres meninger og angående dette området.
Hvor går grensen for å sende inn en bekymringsmelding til barnevernet? Må vi se at mor slår sitt barn før vi slår alarm? Må vi ha håndfaste bevis før vi tar det steget og ringer? Er det sånn at det er bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite? Hva med de tilfellene, der det ikke er noe bekymring, og blåmerkene til store søster, kommer av ett aktivt liv? Hva da? Har vi da ødelagt livene deres ved å dytte de under barnevernets lupe?
Mange spørsmål, men hvor mange svar.
Jeg har mine meninger, men de falt i grus, da jeg ble stilt forran ett moralsk dilemma. Det var ikke lenger så logisk hva jeg burde gjøre. Om jeg gjorde det riktige, vil tiden vise.
En ting er i alle fall sikkert. Barna SKAL prioriteres. Deres psykisk syke mor, MÅ komme i andre rekke.
Har vi blitt for slakke til å melde fra? Eller ringer vi for den minste ting+ Ønsker å høre deres meninger og angående dette området.
vurdering og elevsamarbeid.
Vurdering og elevsamarbeid
I denne punktmetodikken var det snakk om vurdering og hva som blir vurdert i de norske skoler. Det ble også tatt opp hvordan elevene ble vurdert før i forhold til hvordan de blir vurdert i dag. Det er blitt mye fokus på dette etter de dårlige resultatene i Pisa-undersøkelsene som har komt frem.
I dag har elevene blitt bedre til egenvurdering og fokuset er også større på dette området. Elevene skal da sette karakterer på seg selv, og bedømme egeninnsatsen. Det har vist seg at elevene er ærlige på dette punktet. Vi som lærere har nasjonale prøver å forholde oss til, siden resultatene blir lagt ut til allmenn skue. Om en skole blir liggende langt nede på listen, er det i mine øyner noe skolen må ta tak i. Hvorfor er resultatene dårlige, er det noe som kan bedres osv. Om presset til lærerne er unødvendig med tanke på offentliggjøring av resultatene på de nasjonale prøvene, kan ikke jeg som student ta stilling til, men noe må/bør endres i norske skoler.
Denne punktpraksistimen var veldig lærerik i forholt til elevvurdering og hvordan vi skal bruke dette i skolehverdagen og ikke minst, høre en lærers standpunkt på dette temaet. Dette er helt klart et vanskelig tema med tanke på motivasjon begge veier. Det er heller ikke alltid elevers ferdigheter og kunnskaper kan måles i karakterer eller på nasjonale prøver. Karakterer kan både motivere eleven til å gjøre en innsats og prøve å strekke seg til nye høyder, eller demotivere eleven som alltid får dårlige karakterer og som ikke klarer å følge med de andre elevene.
I denne punktmetodikken var det snakk om vurdering og hva som blir vurdert i de norske skoler. Det ble også tatt opp hvordan elevene ble vurdert før i forhold til hvordan de blir vurdert i dag. Det er blitt mye fokus på dette etter de dårlige resultatene i Pisa-undersøkelsene som har komt frem.
I dag har elevene blitt bedre til egenvurdering og fokuset er også større på dette området. Elevene skal da sette karakterer på seg selv, og bedømme egeninnsatsen. Det har vist seg at elevene er ærlige på dette punktet. Vi som lærere har nasjonale prøver å forholde oss til, siden resultatene blir lagt ut til allmenn skue. Om en skole blir liggende langt nede på listen, er det i mine øyner noe skolen må ta tak i. Hvorfor er resultatene dårlige, er det noe som kan bedres osv. Om presset til lærerne er unødvendig med tanke på offentliggjøring av resultatene på de nasjonale prøvene, kan ikke jeg som student ta stilling til, men noe må/bør endres i norske skoler.
Denne punktpraksistimen var veldig lærerik i forholt til elevvurdering og hvordan vi skal bruke dette i skolehverdagen og ikke minst, høre en lærers standpunkt på dette temaet. Dette er helt klart et vanskelig tema med tanke på motivasjon begge veier. Det er heller ikke alltid elevers ferdigheter og kunnskaper kan måles i karakterer eller på nasjonale prøver. Karakterer kan både motivere eleven til å gjøre en innsats og prøve å strekke seg til nye høyder, eller demotivere eleven som alltid får dårlige karakterer og som ikke klarer å følge med de andre elevene.
tirsdag 1. april 2008
eventyr
1 trinnet, hadde eventyr som tema, og hva er vel bedre da, enn å lage sitt eget dukketeater. Det bel bestemt at de skulle bruke de tre bukkenebruse til prosjektet. Alle elevene fikk hver sine tre bukker og ett troll de skulle fargelegge og lime på tynn papp (for at de skulle bli tykkere).
Harald og Rune Vidar skaffet kartonget, som ble malt. Dette var en prosess som falt i god jord, for elevene ville ikke ha friminutt.
Elevene ble delt inn i grupper på 4, og de ødve og øvde. Siste uken hadde vi fremvisning, der alle gruppene viste frem sitt dukketeater for de andre. Dette gikk knirkefint, og selv de som ikke liker å snakke forran andre, fremførte som om de ikke hadde gjort annet :-)
Harald og Rune Vidar skaffet kartonget, som ble malt. Dette var en prosess som falt i god jord, for elevene ville ikke ha friminutt.
Elevene ble delt inn i grupper på 4, og de ødve og øvde. Siste uken hadde vi fremvisning, der alle gruppene viste frem sitt dukketeater for de andre. Dette gikk knirkefint, og selv de som ikke liker å snakke forran andre, fremførte som om de ikke hadde gjort annet :-)
mandag 31. mars 2008
praksis uke 2
Da mandagen kom, var det tilbake til 1 trinnet. Det ble en liten omstilling, og siden jeg ikke hadde vært der, måtte jeg sette meg inn i hva de jobbet med i de forskjellige fagene. Dessuten skulle vi på påskevandring den uken, og da gikk det noen timer bort i det.
det naturlige temaet var påske, og vi jobbet mye med dette. Før påskevandringen til Nyseter kirke, måtte det innøves flere sanger. Jeg stod for bakgrunnsstøyen, for jeg hadde ikke vært med på disse sangene før :-) Turen til Nyseter kirke var super. Selv på Vestlandet kan værgudene være greie å komme med litt snø. Vi kledde oss godt og gikk det gode stykket til kirken. Akebrett eller ikke, snø er gøy. I kriken ble vi tatt i mot av kirketeneren. hun fortalte oss historien fra palmesøndag og til Jesus stod opp. Hun levde seg godt inn i fortellingen, og elevene fulgte godt med. Ekstra gøy, var det å få smake brødet Jesus delte til læresveinene skjærtorsdag. Vi fikk til og med oss litt niste på veien hjem. Det var utrolig flott å se hvor godt elevene levde seg inn i fortellingen. Når Jesus døde, var det dyster musikk, og elevene stod alvorlige, men smilte da Jesus stod opp og musikken ble lystig.
Kjempe flott dag for oss alle!!
det naturlige temaet var påske, og vi jobbet mye med dette. Før påskevandringen til Nyseter kirke, måtte det innøves flere sanger. Jeg stod for bakgrunnsstøyen, for jeg hadde ikke vært med på disse sangene før :-) Turen til Nyseter kirke var super. Selv på Vestlandet kan værgudene være greie å komme med litt snø. Vi kledde oss godt og gikk det gode stykket til kirken. Akebrett eller ikke, snø er gøy. I kriken ble vi tatt i mot av kirketeneren. hun fortalte oss historien fra palmesøndag og til Jesus stod opp. Hun levde seg godt inn i fortellingen, og elevene fulgte godt med. Ekstra gøy, var det å få smake brødet Jesus delte til læresveinene skjærtorsdag. Vi fikk til og med oss litt niste på veien hjem. Det var utrolig flott å se hvor godt elevene levde seg inn i fortellingen. Når Jesus døde, var det dyster musikk, og elevene stod alvorlige, men smilte da Jesus stod opp og musikken ble lystig.
Kjempe flott dag for oss alle!!
overtakelsespraksis
uken med overtakelsespraksis var båre spennende og utfordrende. Vi hadde ikke noen å spørre om det var noe, men måtte ordne opp i alt selv. Det å ikke ha vurderende øyner på seg til en hver tid, er veldig god. Jeg slapper mye mer av, og det smitter over på elevene. Men når en elev begynner å spy, hadde det vært greit å rope på Kari i stede for å tørke det opp selv. Jeg er "alergisk" for oppkast, og prøvde å fri til Torill, men måtte fint tørke det opp selv. For å hindre at andre elever ble smittet, sendte jeg alle til vasken når de kom inn, for å vaske seg på hendene :-) Best å være førevar.
Jeg hadde nok trodd det skulle være litt mer kaotisk på en skole uten lærere, men det ble det ikke. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det så ikke ut som det gikk over alle støvleskaft for de andre heller. Og ikke minst, elevene oppførte seg eksemplarisk. Klassen vi hadde, har aldri hatt studenter før, og var nok mer spent enn jeg og Kjerstin var når dagen for overtakelsen kom. Jeg fryktet at det skulle bli tull og tøys, men det hadde jeg ikke trengt å gjøre. Som sagt, gikk det kjempe flott.
Må også få frem at Rune Vidar var en flott rektor!!
Jeg hadde nok trodd det skulle være litt mer kaotisk på en skole uten lærere, men det ble det ikke. Nå kan jeg bare snakke for meg selv, men det så ikke ut som det gikk over alle støvleskaft for de andre heller. Og ikke minst, elevene oppførte seg eksemplarisk. Klassen vi hadde, har aldri hatt studenter før, og var nok mer spent enn jeg og Kjerstin var når dagen for overtakelsen kom. Jeg fryktet at det skulle bli tull og tøys, men det hadde jeg ikke trengt å gjøre. Som sagt, gikk det kjempe flott.
Må også få frem at Rune Vidar var en flott rektor!!
Karnevall!!
På fredagen første uken, var det karnevall. Dette gikk med hele dagen, og både elever og studenter var en anelse "høyere" enn vanlig. Jeg selv hadde kledd meg safe, og var fotballsupporter. Jeg var ikke den eneste så jeg, men jeg var den eneste med det rette laget!! I alle fall av oss studenter :-)
Vi begynte dagen rolig, eller så rolig det lar seg gjøre med ninjaer, prinsesser og hekser i samlingskroken. De elevene som ikke hadde kledd seg ut på forrhånd, fikk kle seg ut, og noen jenter fra storskolen, sminket de som trengte det.
Vi samlet hele gjengen i aulaen, og det ble både sunget, danset og spilt. Hele skolen hadde øvd inn en sang til denne dagen, og jeg må si vi var dritt flinke. Torill stemte selvsagt også i.
Etter dette var det dans i gymsalen. Vi gikk jenka, og jeg fikk Torill på slep. Det gikk fint til vi skulle bære hver andre på ryggen. Da måtte jeg bare sette foten ned.... :-) men vi ble nå enig, og både store og små koste seg. Etter litt fysiskaktivitet, måtte det mat til. Det ble servert pølser i lange baner, og de som ikke likte det, kunne spise nostepakken sin.
Bevæpnet med en bærbar CDspiller, samlet vi oss på plassen ut for skolen, og gikk klassevis i tog ned over veien. Eller det vil si, vi stod klassevis, men det er ikke lett å holde styr på alle, og i alle fall ikke når de hadde masker i alle klassetrinn. Turen var kjempe gøy, og bilene tutet når de kjørte forbi.
Vi begynte dagen rolig, eller så rolig det lar seg gjøre med ninjaer, prinsesser og hekser i samlingskroken. De elevene som ikke hadde kledd seg ut på forrhånd, fikk kle seg ut, og noen jenter fra storskolen, sminket de som trengte det.
Vi samlet hele gjengen i aulaen, og det ble både sunget, danset og spilt. Hele skolen hadde øvd inn en sang til denne dagen, og jeg må si vi var dritt flinke. Torill stemte selvsagt også i.
Etter dette var det dans i gymsalen. Vi gikk jenka, og jeg fikk Torill på slep. Det gikk fint til vi skulle bære hver andre på ryggen. Da måtte jeg bare sette foten ned.... :-) men vi ble nå enig, og både store og små koste seg. Etter litt fysiskaktivitet, måtte det mat til. Det ble servert pølser i lange baner, og de som ikke likte det, kunne spise nostepakken sin.
Bevæpnet med en bærbar CDspiller, samlet vi oss på plassen ut for skolen, og gikk klassevis i tog ned over veien. Eller det vil si, vi stod klassevis, men det er ikke lett å holde styr på alle, og i alle fall ikke når de hadde masker i alle klassetrinn. Turen var kjempe gøy, og bilene tutet når de kjørte forbi.
praksis
Å komme tilbake i praksis, gav både gode og ikke fult så gode vibber i kroppen. Jeg var så uheldig, at både mann og forreldre ikke var hjemme den første uken. Da jeg også fikk ett sykt barn, kjente jeg skuldrene heise seg over uante høyder og svetten piplet for den minste ting. Men heldigvis har jeg verdens flotteste tante, og hun hentet Sander på skolen, og paste begge trollungene dagen etter. All hunør til denne flotte damen!!! Resten av uken ordnet seg heldigvis også, så skuldrene sank ned i godkjent høyde og jeg koste meg.
Det å ha en klasse jeg ikke kjente på forrhånd, gav litt gysninger, men for en opplevelse. Jeg og Kjerstin samarbeidet godt, og etter bare noen dager, var det ikke nødvendig med navnelapper. Vi fikk god informasjon av Kari før vi overtok, og jeg synes uken var vellykket.
Vi underviste i alle fag, selvsagt, og fordelte det jevnt mellom oss. Jeg hadde hovedansvaret for matematikk og norsk. I matematikk synes jeg det var litt vanskelig, for jeg var veldig usikker på hvor langt eleven var komt (nivå osv), og valgte å ta kun ett emne, som var multiplikkasjon.
I norsk begynte de med eventyr. Dette hadde de ikke hatt før, men jeg er imponert over hvor flinke de var. De lagde egne eventyr og flere skrev så det kostet etter.
Kjerstin haddeom temaet, bronsealderen, og selv jeg ble reven med. Hun hadde satt seg godt inn i stoffet, og selv etter vi var feridg, kom elever med spørsmål om temaet. Veldig dumt at elevene ikke hadde egne lærebøker, men det gikk greit alikvell.
Det å ha en klasse jeg ikke kjente på forrhånd, gav litt gysninger, men for en opplevelse. Jeg og Kjerstin samarbeidet godt, og etter bare noen dager, var det ikke nødvendig med navnelapper. Vi fikk god informasjon av Kari før vi overtok, og jeg synes uken var vellykket.
Vi underviste i alle fag, selvsagt, og fordelte det jevnt mellom oss. Jeg hadde hovedansvaret for matematikk og norsk. I matematikk synes jeg det var litt vanskelig, for jeg var veldig usikker på hvor langt eleven var komt (nivå osv), og valgte å ta kun ett emne, som var multiplikkasjon.
I norsk begynte de med eventyr. Dette hadde de ikke hatt før, men jeg er imponert over hvor flinke de var. De lagde egne eventyr og flere skrev så det kostet etter.
Kjerstin haddeom temaet, bronsealderen, og selv jeg ble reven med. Hun hadde satt seg godt inn i stoffet, og selv etter vi var feridg, kom elever med spørsmål om temaet. Veldig dumt at elevene ikke hadde egne lærebøker, men det gikk greit alikvell.
påan igjen :-)
Etter en god og lang juleferie, var det litt godt å begynne med ny giv på skolen. Eller for min del ble det ikke før i slutten av januar. Jeg var så heldig å få meg ett vikariat på den lokale skolen vår. Her var jeg klassestyrer for en herrlig gjeng i 3 klasse. Jeg har hatt disse før, så det var ett hjertlig gjensyn. Klassestyreren deres hadde lagt opplegg for det meste, så det var ikke så mye forberedelse jeg trengte å gjøre. Må jo fortelle om den ene dagen, da vi skulle bake, for å jobbe med dl, l osv. Jeg hadde handlet inn alt jeg trengte, men oppdaget da vi skulle begynne, at jeg hadde glemt å ta med meg oppskriften....... Greit nok at jeg etter en del år, har blitt flinkere enn det jeg var på kjøkkenet, men bolleoppskrift, hadde jeg ikke i hodet. En snill lærer fikset den biten, og boller ble det. En super dag!!
En annen utfordring var bading. Heldigvis har jeg en sønn som går på svømmeskole, så jeg hadde en del vi kunne gjøre. Problemet var at vannet var kaldt, og etter en liten stund, satt mange av eleven på kanten og hakket tenner :-)
Jeg sitter igjen med en super erfaring etter de ukene i "praksis", og gler meg til neste gang. Det å slippe å ha vurderende øyer på meg når jeg underviser, gjør at alt går mye lettere, og jeg slapper mer av.
En annen utfordring var bading. Heldigvis har jeg en sønn som går på svømmeskole, så jeg hadde en del vi kunne gjøre. Problemet var at vannet var kaldt, og etter en liten stund, satt mange av eleven på kanten og hakket tenner :-)
Jeg sitter igjen med en super erfaring etter de ukene i "praksis", og gler meg til neste gang. Det å slippe å ha vurderende øyer på meg når jeg underviser, gjør at alt går mye lettere, og jeg slapper mer av.
Abonner på:
Innlegg (Atom)