refleksjon fra praksis

Denne praksisperioden har vært veldig forskjellig fra forrige periode. Den første uken, hadde vi overtagelsespraksis, og jeg tok, sammen med Kjerstin, over 4 trinnet. Dette er en klasse verken jeg eller Kjerstin kjente, men vi fikk god informasjon av Kari før hun reiste.
Selv om det var litt ”skummelt” å plutselig være uten lærere på skolen, var det også en positiv opplevelse å ikke ha vurderende øyner på seg under undervisningen. Jeg har jobbet en del som vikar, og jeg vet at jeg jobber bedre og er mer avslappet om jeg har klassen alene, enn om det er noen som vurderer meg i det jeg gjør.


Første uken gikk utrolig fort. Jeg var heldig som kom på gruppe med Kjerstin, og vi fungerte fint i lag. Det å ha en helt ny klasse, var spennende både for oss og elevene. Det var tydelig at elevene var spente og gledet seg til vi skulle komme. Denne klassen har aldri hatt studenter, så vi var spente på hvordan de kom til å reagere. Alle elevene hadde på seg navnelapper de to første dagene, og jeg er imponert over meg selv hvor lett det var å huske navnene deres. Jeg liker ikke å kalle verken store eller små for ”du”, så jeg pugget så godt jeg kunne, og fikk litt hjelp av elevene om jeg stod fast.
Undervisningstimene gikk veldig bra. Jeg hadde hovedansvaret for norsk og matematikk. I norsk skulle de begynne med temaet eventyr. Dette var ganske nytt for de, så jeg begynte fra starten. Matematikk synes jeg var verre. Her var også nivåforskjellene større, og tilpassede oppgaver ble en større nødvendighet. Jeg viste at de hadde gått igjennom multiplikasjon og divisjon, men jeg viste ikke hvor langt de var kommet i de forskjellige temaene, så jeg valgte å gå bort fra divisjon, og kun konsentrere meg og multiplikasjon. Dette var en avgjørelse jeg tok på egenhånd, men følte den var riktig. Viser til arbeidsplanene til elevene http://skule.stord.kommune.no/sagvaag/arbeidsplan.htm

Andre uken ble også litt avstumpet, siden vi skulle gå inn i 3 trinnet de to siste dagene i uken. Vi avtalte med Åsne, at vi skulle observere henne + hjelpe til når elevene skulle jobbe med skolearbeid. Det føltes litt unaturlig for oss å gå inn i en klasse vi ikke kjente å ha undervisning, men vi fant ut at vi ville ha mer læringsutbytte å observere hvordan Åsne underviser. Jeg hadde sykt barn fredagen, så da var jeg ikke med, men torsdagen fikk jeg mye ut av. Måte hun var med elevene imponerte meg. Når hun irettesatte elever, var det på en grei og rolig måte, og den respekten hun samtidig viste hver enkelt, var utrolig flott. Vi må ikke glemme at det er små mennesker vi har kontakt med, og de krever respekt på samme måte som voksne gjør. Hun holdt også roen i klassen uten at hun trengte verken heve stemmen eller endre måte hun snakket til eleven på.
Den siste uken var også annerledes i forhold til de andre. Vi hadde ingen undervisningstimer, men konsentrerte oss om temaet påske. Vi valgte da å lage påskepynt. Denne forandringen fra hverdagen så ut til å glede elevene mye. Om vi ser på det å sy for eksempel, gikk dette over all forventning. Noen tok syvmilssting, mens noen gjorde seg skikkelig flid med arbeidet. Alle er forskjellig, men alle de tre aktivitetene vi hadde i temaet påske, falt i smak. Det var nok ikke alle som likte alt, men alle likte noe, og stoltheten etter ett ferdig produkt, stod skrevet i ansiktene deres.
Jeg føler jeg har nådd alle målene mine denne praksisperioden.
Målene mine var;
bli kjend med elevane
få oppleve kvardagen til ein lærar, utan å ha praksislærar ein kan be om råd etc
få sjå kva ansvar ein lærar har i løpet av dagen og veka
vekse erfaringsmessig

Jeg ble kjent med elevene i 4 trinnet, og fikk prøve meg på undervisning for de litt eldre enn 1 trinnet. Vi måtte også være selvstendige, og finne ut av ting og evt. problemer som oppstod i uke 9 da vi hadde overtagelsespraksis. For min del, føltes det mer som virkelighet denne uken i praksis enn det vi er vant til.
I denne praksisperioden har jeg alt i alt vært mye mer avslappet i forholt til undervisning jeg har hatt ansvar for. Dette til tross for at jeg har undervist elever jeg ikke har hatt før eller kjenner. Dette kan selvsagt også ha noe med at jeg har vært en del vikar etter jul, men hovedsakelig kommer dette av at jeg føler jeg kjenner elever og lærere godt på Sagvåg. Jeg engstet meg ikke lenger for alt mulig som kunne komme til å skje i en undervisningstime, men fokuserte på det som skulle gjøres, og om det skulle dukke opp ett problem, så ble det tatt der og da. Jeg har selvsagt en B plan når jeg lager ett undervisningsopplegg, men det har sjelden eller aldri blitt brukt. Det er ikke alle undervisningstimer som har vært like gode, men det er også noe jeg lærer av.