fredag 14. desember 2007
GOD JUL
Vil ønske dere en riktig GOD JUL og ett GODT NYTT ÅR!!
Snart juleferie
Det kom tydeligere frem at det er store nivåforskjeller i en klasse nå når jeg har vært i 1 trinnet, samenlignet med i fjor da jeg var i 7 trinnet. Noen elever begynner på skolen med en selvtillit og trygghet som vil gjøre overganen enklere for de, mens andre har blitt kastet inn i en ukjent værden uten for hjemmets trygge vegger. Alle skal de sees, høres og stimuleres. Og det er en vanskelig oppgave for en lærer, siden nivåene og behovene er så forskjellige.
Alt i alt sitter jeg igjen med en god følelse etter dette halvåret, og gleder meg til å ta fatt på ett nytt. Det har vært slitsomt, men ikke verre enn at jeg overlever
GLSM Norsk
Noen knekker lesekoden med en gang de har lært noen bokstaver. De skjønner det rett og slett. Ble selv snytt for leseopplæringen med min eldste sønn, som kom hjem fra skolen en dag, og kunne lese.....!
Rim og regler begynner de fleste barnehager med, så mange elever har kunnskaper om dette, men det er ikke alle elevene som har gått i barnehage. For noen er dette helt nytt, og ser ikke helt sammenhengen til å begynne med, men stort sett så kommer det. Det å begynne med rim, handler ikke bare om at elevene ser at ord ligner på hverandre, men også for å lære seg rytmen som igjen blir brukt i lesing. Klappe stavelser er også en øvelse i begynneropplæringen, og jeg har sittet med kald middag flere ganger, fordi vi har måttet klappe stavelsene til alt på kjøkkenet. Og det er ikke lett å telle hvor mange stavelser det er i spaghettiogkjøttdeig.
Det er viktig at elevene får en positiv følelse når de skal lære å lese. For noen kan det å ikke mestre, trekke eleven flere meter til bake. Oppmuntring og gode ord på veien er viktig. Alle elever er forskjellige, og noen vil bruke lenger tid på å lære å lese enn andre, uten at det trenger å være snakk om lese og skrive vansker. Noen vil også være svakere lesere enn andre, og læreren må legge til rette i klassen slik at alle elevene får den stimuli de har behov for.
onsdag 5. desember 2007
refleksjon fra GLSM
Før vi testet ut oppgaven vår i praksis, hadde jeg ingen forventninger for hvordan elevene kom til å takle denne type oppgave. Jeg hadde heller ikke noe ønske om at de skulle prestere stort, men se hvordan de taklet oppgaven, og om dette er noe som kan bli brukt i skolen. Siden oppgaven vår ikke er noen doktorgrad i matematikk, åpne og rike oppgaver, har jeg sett at dette absolutt er noe jeg vil bruke når jeg blir lærer. Alle elevene gjorde noe, og noen mer enn andre. Vi fant en oppgave som alle kunne jobbe med, men i forskjellig vanskegrad.
Samarbeidet i gruppen, har vært upåklagelig. Vi fungerer utrolig god sammen, og det har til dags dato, ikke vært noen konflikter eller dårlig stemning. Vi har jobbet hardt med oppgaven, og vi føler alle fire, at vi leverer ett godt arbeid.
torsdag 22. november 2007
GLSM prosjekt. intervju
Hva er tilpasset opplæring?
Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier
Legge til rette for elevmedvirkning
Fremme tilpasset opplæring og ulike arbeidsmetoder
(LK06)
Er dette mulig for to lærere å få til i en klasse på 18 elever? Vanskelig sier Gro. Det er for liten tid til hver enkelt elev og for oppfølging. Det blir heller ikke like lett å kartlegge nivået til elevene som hvis de hadde vært flere lærere. Men de gjør så godt de kan for å tilpasse opplæringen. De har nett begynt med lekser i matematikk, og Gro føler at hjemme arbeidet er i samsvar med nivået og med erfaringer hun og ikke minst hjemmet har gjort av eleven.
Bare det at det har blitt jobbet med tilpasset opplæring siden 1930 tallet uten at noen har funnet opp hjulet på nytt, sier noe om hvor vansklelig dette er å utføre i praksis.
GLSM prosjekt. Praktisk gjennomføring
Elevene skulle så jobbe selv. De begynte med to sirkler og økte vanskegraden etter som de mestret. Her så vi tydelig forskjell på nivåene bland elevene. Mens noen gikk over til å skrive tall og jobbe med store og vanskelige oppgaver, var det noen som kun jobbet med to. Dette kan være fordi det var trygt, for det kunne de. Noen lot seg presse og klarte mer enn det vi hadde forventet, mens noen ramlet helt vekk etter å ha møtt på en for stor utfordring.
Dette er definitivt en type oppgave jeg kommer til å jobbe med når jeg kommer ut i skolen. Alle elevene jobber med den samme oppgaven, bare på forskjellige nivå. Læreren kan da lettere samtale om oppgaven siden alle jobber med den samme. Det blir heller ikke noen elever som freser gjennom halve boka på en time.
Rike og åpne oppgaver, gir rom for tolking og ekstra opplysninger. Helt åpne oppgaver har ingen opplysninger om mengder eller hvor mange en skal dele opp mengden på, og eleven står fritt til å bruke tall han eller hun kan mestre. Oppgavene har ingen fasit, og elevene føler ingen press på at oppgavene skal løses på en spesiell måte, men at eleven selv kan resonere seg frem til ett svar og en løsningsmetode som passer den enkelte elev. læreren kan også stille oppfølgende spørsmål, som hva om.....? Eller læreren kan be eleven komme med flere svar alternativer eller andre måter å løse oppgaven på.
GLSM prosjekt
Vi har jobbet hard med oppgaven vår, og planlagt godt nå i forkant av den praktiske gjennomføringen på Sagvåg skole. Oppgaven er ikke avansert, men vil elevene klare det for det? Har vi for høyre forventninger til elevene og prosjektet vårt?
Endt praksis
Så var denne praksisperioden over, og jeg må si det har vert artig!! Det er mye som har komt tydeligere frem enn det jeg hadde trodd, og den største, er det store spriket på nivået. Vi har blitt fortalt flere ganger, at i en 1 klasse, kan det være mange år i forskjell på nivået til elevene. Dette kom veldig tydelig frem blandt elevene "våre", og vi så at det å legge til rett for tilpasset opplæring ikke er så lett som mange teoretikere vil ha det til. i vårt trinn, er det 18 elever og to lærere. Den ene læreren, er ikke i alle timene, men er litt med 2 trinnet. Det er også en assistent med, men hun er med en elev hele tiden, og har ikke kapasitet til å hjelpe så mange andre elever. Bare det å være alene med 18 elever, kan være utfordring nok. Det ligger ikke i en 6 prings natur å sitte stille lenge av gangen, og de att på til skal jobbe eller følge med i undervisningen, er det lett for at maurene i kroppen begynner å livne til. Spesielt en elev, hadde store problemer med å sitte stille. Flere ganger så vi at han seg ned fra stolen og havnet i en klump på gulvet. Jeg spurte han en gang, om det ikke var så lett å sitte stille, og det var det definitivt ikke. den samme eleven er utrolig aktiv i gymnastikk timene, og sterk faglig. Kanskje han kjeder seg i timene? Kanskje han ikke får nok utfordringer?
Så har vi de som SKAL ha oppmerksomhet, og får det!! Så herrlige små ærlige sjeler som helst vil ha ting på sin egen måte, og kan lage en liten baluba når det går opp for de, at det ikke kommer til å skje :-)
Og ærlige, det er 6 åringer. Det er jo ikke alle som buser ut med hva det skulle være, men om en 6 åring kommer bort og sier på en helt vanlig måte, at du ikke er fin på håret, så synes han nok ikke at du har noen god hår dag heller.
Det er mye jeg har opplevd i praksis som jeg kommer til å ha god nytte av videre. Både positivt og negativt, men jeg er en som trenger mer tid på meg til å fordøye inntrykkene je ghar fått. Kjekt har det i alle fall vært!!
søndag 28. oktober 2007
Tur dag!!
I ett sånt opplegg, er det mye som skal huskes på, og Gro ramste opp alt vi måtte ha med før vi gikk. Men godt forberedt som vi var, hadde vi alt vi trengte i sekkene våre. Det gikk nesten sport i å prøva å finne ut hva vi hadde glemt, men vi bestod testen med glans. Håper virkelig vi får en så flott dag igjen, for dette var gøy.
onsdag 17. oktober 2007
Sammen for barn aksjonen
1 trinnet hadde perlet hjerter, stjerner og diverse, lagt armbånd og smykker og lagt flotte malerier. Dette ble solgt på denne dagen, men ikke uten problemer. Barna ville selvsagt kjøpe det de hadde laget, så om det kom andre å ville kjøpe det, kunne det bli litt styr. Noen la vekk "sine" ting, sånn at de skulle være sikker på at de fikk kjøpt det når foreldre eller andre kom på besøk til de.
De aller fleste fikk noen på besøk, men det var noen som ikke fikk det. Heldigvis var vi så mange, at det ikke var noe problem å ta med seg noen elever i kafeen for litt kos og hygge.
Alt i alt en veldig koselig og kjekk dag, der både store og små var fornøyde. Pengene går til TV aksjonen 2007
6 åringen
I 1997 ble skolealderen senket i den norske skole, fra 7år til 6 år. Om 6 åringen er klar for skolen, vil variere fra barn til barn, da intellektet og den sosiale og emosjonelle modenheten kan ha ett sprang på flere år. Hvilken lærer og hva opplegg so mblir møtt av elevene vil også ha mye å si for hvordan barnet vil klare skolehverdagen.
Spørsmålet mange fagfolk stiller seg, er om det er forsvarlig at 6 åringene begynner på skolen.
Samarbeid mellom barnehage og skole, kan gjøre overgangen mildere og barna bli mer forberedt til den nye hverdagen de vil møte.
omsorgssvikt
Fysisk misshandling innebærer at barnet blir utsatt for skade ved aktiv handling, eller at forreldre eller omsorgspersoner, ikke gir fysisk kontakt i det hele tatt. Barn i aktiv lek, påfører seg ofte blåmerker, så dette er ikke noe som trenger tyde på fysisk misshandling, men smerten bak er ikke like lett å få øye på.
Barn som stadig blir utsatt for psykisk misshandling eller overgrep, ser vi igjen med blåmerer fysiske overgrap. Psykiske overgrep, kan også være vold mellom forreldre og forreldre som ikke fungerer sammen etter ett samlivsbrudd.
Seksuelle overgrep, er mye mer utbredt enn det vi tror. Dette er en form som misshandling som er vanskelig å oppdage, og foregår i det sjulte. Barnet kan føle skam og skyld, og selv om lærer eller andre misstenker at ett barn er blitt utsatt for incest, vil ofte barnet føle så stor skyld, at det vi nekte på at noe skjer eller har skjedd.
Lærere som misstenker omsorgssvikt av ett slag, er forpliktet til å melde fra til rektor som igjen må ta stilling til hva som skal gjøres. Dette selvsagt i samarbeid med læreren som har komt med bekymringen.
Hva om det ikke ligger noe bak misstanken? Hva om himmel og jord blir satt i bevegelse over en liten bagatell?
tirsdag 16. oktober 2007
Mobbing
Hvem blir mobbet? Undersøkelser både i Norge og andre land, har funnet ut at det ikke er tilfeldig hvem som blir mobbet. Gutte "offeret", er ofte svak fysisk, mens for både gutter og jenter er det de med lavt selvbilde, de usikre, følsomme, stillferdige og lite populære, som oftere blir mobbet.
Guttene som mobber, er ofte sterkere enn gjennomsnittet fysisk, er aggresiv og har positiv holdning til vold. En av grunnene til at denne gutten er en mobber, kan komme av lite fysisk varme og liten interesse i hjemmet til gutten.
Denne selvopptatte og dominerende gutten, trekker til seg andre gutter som kan virke som en sosial smitte. Selv om noen av guttene i mobbegruppen, er aggresive og har ett positivt forhold til vold, har vi også de usikre og uselvstendige guttene som har tatt del i gruppen.
I Norge har skolen og samfunnet begynt en kamp mot mobbing i norske skoler. Elever og lærere jobber med ett fårebyggende arbeid, der mobbing har null tolleranse og blir slått kraftig ned på. Det blir også jobbet med problemløsende tiltak og med gode resultater.
(barne og ungdomspsykologi; Evenshaug og Hallen s. 252
barn med sosiale og emosjonelle vansker
- den følelsesmessige opplevelse
- den fysiologiske forandringen
- de emosjonelle uttryksformer
Den følelsesmessige opplevelsen, tilhører personers privetliv, og det er ikke lett å dele dette fult ut med andre.
den fysiologiske forandringen finner vi i organismen. dette er ikke noe vi kan styre selv, og vi kan se det som rødming, sjelving eller at blodtrykket og pulsen stiger.
De emosjonelle uttryksformene er veldig vidt, og kan for eksempel være fra å slåss til latter. Hva som gjør oss emosjonelle, varierer fra person til person, og for små barn, er det ikke lett å sette ord på hva som gjør at de for eksempel er redd, sint eller lei seg. Dette kan gjøre at de gjør ting som ikke svarer til emosjonene og følelsene de har. Om ett barn slår, trenger det ikke være fordi det er sint, men kan være redd eller lei seg. Dette kan gjøre at barnet kan bli missforstått, som igjen fører til frustrasjon og forverret situasjon. Når ett barn er utagerende og "vanskelig," vil dette føre til problemer med sosiallivet. De andre barna vil/kan trekke seg unna det utagerende barnet, og følelse av å misslykkes eller ikke bli forstått blir stor, og barnet havner i en ond sirkel.
Jeg mener at det ikke må gå for lang tid før lærere og pedagogiskleder på skolen varsler om det er ett barn sliter emosjonelt og sosialt. Foreldre må innvolveres i hvordan skolehverdagen er, og hvordan den kan gjøres lettere for eleven.
torsdag 6. september 2007
barn med sosiale- og emosjonelle vansker
Barn med sosiale og emosjonelle vansker har ofte store problemer med å tilpasse seg skolens krav og forventninger. Dette om de er utagerende eller tilbaketrukken. De utagerende elevene er lett å få øye på. De krever oppmerksomhet på den ene eller den andre måten og gir læreren nok hodebry for en hel militærleir på en dag. De kan sette hele klasserommet på hodet i løpet av ett nanosekund, og har ikke læreren øyner i nakken, er de ute og klatrer i trær før de andre elevene har tatt opp bøkene sine. vi SER de. Men hva med de som så og si er usynlige. De som sitter helt stille for seg selv og gjør det de får beskjed om. De lager ikke bråk og krever ikke oppmerksomhet. De er de snille elevene. De det aldri er noe tull med, men som læreren ikke er helt sikker på om har vært på skolen når siste rygg forsvinner ut dørene. De er de usynlige elevene og de som er den største utfordringen for lærere.
onsdag 5. september 2007
Barn med særskilte behov
Særsilte behov kan være en fysisk funksjonshemming, psykisk utviklingshemming, lærevansker eller emosionelle vansker. Alle disse elevene trenger ekstra hjelp i skolehverdagen på en eller annen måte. Noen tydeligere enn andre.
Alle barn har rett til tilpasset opplæring, men ikke alle skoler har ett godt tilbud til barna som faller utenfor. Forreldre og lærere må kjempe en unødvendig kamp mot kommuner for å få de middlene de har krav på, for så å oppleve at tilbudet ikke er tilfredsstillende. Dette er en trend i hele Norge, men hva kommer det av? Da jeg gikk på skolen, og det er ikke så veldig mange år siden, var det ikke så mange barn med særskilte behov som det er nå. Eller ble de ikke plukket opp?
Uansett er det ett stort problem i den norske skolen at barn ikke får den hjelpen eller undervisningen de har krav på, men hva blir gjort? Toril er kjempe heldig som har erfaring med PPT som fungerer, men vi er mange andre som ikke har vert like heldig dessverre, noe som også kommer frem i avisartikkelen Maria har funnet. Jeg mener helt klart at for forreldre, kan det være en stor nok kamp å ha ett barn med særskilte behov, om de ikke skal kjempe for å bli hørt og sett også.