Tur dag!!

På onsdag hadde vi en super turdag! Det var Harald som stod for regien, og for en suksess!! Siden vi hadde hatt om både mønster og insekter, fant Harald ut at elevene skulle lage edderkoppnett. Han sagde til planker som elevene hamret spikre i, for så å surre tråd rundt spikrene. Harald hadde prøvd dette hjemme, og var litt i tvil om de ville klare å bli ferdig til vi skulle hjem. Han hadde plundret en del med dette, og kunne informere om at det IKKE var så lett som det så ut til...! Vi kom frem til "leir plassen", og delte elevene inn i to grupper. Ene gruppen skulle lage edderkopp nett, mens den andre gruppen skulle steike pinnebrød med meg og Monica. Harald hadde nok tatt feil. Barna klarte fint å lage edderkopp nett, og ikke brukte de så veldig lang tid heller. Alle ble ferdig, og resultatet strålende. Til slutt kokte Monica tomatsuppe på gassbrenner og både store og små koste seg.
I ett sånt opplegg, er det mye som skal huskes på, og Gro ramste opp alt vi måtte ha med før vi gikk. Men godt forberedt som vi var, hadde vi alt vi trengte i sekkene våre. Det gikk nesten sport i å prøva å finne ut hva vi hadde glemt, men vi bestod testen med glans. Håper virkelig vi får en så flott dag igjen, for dette var gøy.

Sammen for barn aksjonen

På sagvåg skule har det våre open dag i dag. Barna har lagt til loppemarked, utloddning, salg av diverse og kafè. Annonsen stod i Sunnhordland, så det var for alle å komme på besøk. Alle barna gledet seg stort, og det var ikke måte på hvor mange penger de hadde, og noen hørtes ut som om de skulle kjøpe hele verden.

1 trinnet hadde perlet hjerter, stjerner og diverse, lagt armbånd og smykker og lagt flotte malerier. Dette ble solgt på denne dagen, men ikke uten problemer. Barna ville selvsagt kjøpe det de hadde laget, så om det kom andre å ville kjøpe det, kunne det bli litt styr. Noen la vekk "sine" ting, sånn at de skulle være sikker på at de fikk kjøpt det når foreldre eller andre kom på besøk til de.

De aller fleste fikk noen på besøk, men det var noen som ikke fikk det. Heldigvis var vi så mange, at det ikke var noe problem å ta med seg noen elever i kafeen for litt kos og hygge.

Alt i alt en veldig koselig og kjekk dag, der både store og små var fornøyde. Pengene går til TV aksjonen 2007

6 åringen

Er 6 åringen klar for skolen?
I 1997 ble skolealderen senket i den norske skole, fra 7år til 6 år. Om 6 åringen er klar for skolen, vil variere fra barn til barn, da intellektet og den sosiale og emosjonelle modenheten kan ha ett sprang på flere år. Hvilken lærer og hva opplegg so mblir møtt av elevene vil også ha mye å si for hvordan barnet vil klare skolehverdagen.

Spørsmålet mange fagfolk stiller seg, er om det er forsvarlig at 6 åringene begynner på skolen.

Samarbeid mellom barnehage og skole, kan gjøre overgangen mildere og barna bli mer forberedt til den nye hverdagen de vil møte.

omsorgssvikt

Omsorgssvikt innebærer at foreldre eller omsorgspersoner påfører barnet fysiske eller psykiske skader, eller forsømmer barnet så alvorlig at den fysiske og/ eller psykiske helse og utvikling er i alvorlig fare (barne og ungdomspsykologi Evenshaug og Hallen s.204)

Fysisk misshandling innebærer at barnet blir utsatt for skade ved aktiv handling, eller at forreldre eller omsorgspersoner, ikke gir fysisk kontakt i det hele tatt. Barn i aktiv lek, påfører seg ofte blåmerker, så dette er ikke noe som trenger tyde på fysisk misshandling, men smerten bak er ikke like lett å få øye på.

Barn som stadig blir utsatt for psykisk misshandling eller overgrep, ser vi igjen med blåmerer fysiske overgrap. Psykiske overgrep, kan også være vold mellom forreldre og forreldre som ikke fungerer sammen etter ett samlivsbrudd.

Seksuelle overgrep, er mye mer utbredt enn det vi tror. Dette er en form som misshandling som er vanskelig å oppdage, og foregår i det sjulte. Barnet kan føle skam og skyld, og selv om lærer eller andre misstenker at ett barn er blitt utsatt for incest, vil ofte barnet føle så stor skyld, at det vi nekte på at noe skjer eller har skjedd.

Lærere som misstenker omsorgssvikt av ett slag, er forpliktet til å melde fra til rektor som igjen må ta stilling til hva som skal gjøres. Dette selvsagt i samarbeid med læreren som har komt med bekymringen.
Hva om det ikke ligger noe bak misstanken? Hva om himmel og jord blir satt i bevegelse over en liten bagatell?

Mobbing

Noe av det værste ett barn kan oppleve på skolen, er mobbing. Dette kan være fysisk, der barnet blir slått, sparket osv. eller psykisk, som er det som betegnes som den værste formen for mobbing. Barnet blir gjort til latter forran medelever, frosset ut, baksnakket osb. Denne formen for mobbing, kan og vil føre til alvorlige psykiske problemer for ett barn. Følelsen av å være misslykket, øker etter hvert som barnet blir utsatt for mobbingen.
Hvem blir mobbet? Undersøkelser både i Norge og andre land, har funnet ut at det ikke er tilfeldig hvem som blir mobbet. Gutte "offeret", er ofte svak fysisk, mens for både gutter og jenter er det de med lavt selvbilde, de usikre, følsomme, stillferdige og lite populære, som oftere blir mobbet.
Guttene som mobber, er ofte sterkere enn gjennomsnittet fysisk, er aggresiv og har positiv holdning til vold. En av grunnene til at denne gutten er en mobber, kan komme av lite fysisk varme og liten interesse i hjemmet til gutten.
Denne selvopptatte og dominerende gutten, trekker til seg andre gutter som kan virke som en sosial smitte. Selv om noen av guttene i mobbegruppen, er aggresive og har ett positivt forhold til vold, har vi også de usikre og uselvstendige guttene som har tatt del i gruppen.

I Norge har skolen og samfunnet begynt en kamp mot mobbing i norske skoler. Elever og lærere jobber med ett fårebyggende arbeid, der mobbing har null tolleranse og blir slått kraftig ned på. Det blir også jobbet med problemløsende tiltak og med gode resultater.

(barne og ungdomspsykologi; Evenshaug og Hallen s. 252

barn med sosiale og emosjonelle vansker

Ordet emosjon, er ikke så lett å finne få ord på når vi skal forklare hva det betyr, og det er da lettere å se på hva komponenter som ligger kommer under dette begrepet.

1. den følelsesmessige opplevelse
2. den fysiologiske forandringen
3. de emosjonelle uttryksformer

Den følelsesmessige opplevelsen, tilhører personers privetliv, og det er ikke lett å dele dette fult ut med andre.

den fysiologiske forandringen finner vi i organismen. dette er ikke noe vi kan styre selv, og vi kan se det som rødming, sjelving eller at blodtrykket og pulsen stiger.

De emosjonelle uttryksformene er veldig vidt, og kan for eksempel være fra å slåss til latter. Hva som gjør oss emosjonelle, varierer fra person til person, og for små barn, er det ikke lett å sette ord på hva som gjør at de for eksempel er redd, sint eller lei seg. Dette kan gjøre at de gjør ting som ikke svarer til emosjonene og følelsene de har. Om ett barn slår, trenger det ikke være fordi det er sint, men kan være redd eller lei seg. Dette kan gjøre at barnet kan bli missforstått, som igjen fører til frustrasjon og forverret situasjon. Når ett barn er utagerende og "vanskelig," vil dette føre til problemer med sosiallivet. De andre barna vil/kan trekke seg unna det utagerende barnet, og følelse av å misslykkes eller ikke bli forstått blir stor, og barnet havner i en ond sirkel.

Jeg mener at det ikke må gå for lang tid før lærere og pedagogiskleder på skolen varsler om det er ett barn sliter emosjonelt og sosialt. Foreldre må innvolveres i hvordan skolehverdagen er, og hvordan den kan gjøres lettere for eleven.