barn med sosiale- og emosjonelle vansker

Alle barn i skolen har behov på en eller annen måte. Men det er barna med de spesielle behovene vi legger først merke til. Det er dermed ikke sagt at alle de andre ikke skal få det de har krav på, men finne en løsning som kan fungere for både enkelt elever, klassen som en gruppe og lærer.
Barn med sosiale og emosjonelle vansker har ofte store problemer med å tilpasse seg skolens krav og forventninger. Dette om de er utagerende eller tilbaketrukken. De utagerende elevene er lett å få øye på. De krever oppmerksomhet på den ene eller den andre måten og gir læreren nok hodebry for en hel militærleir på en dag. De kan sette hele klasserommet på hodet i løpet av ett nanosekund, og har ikke læreren øyner i nakken, er de ute og klatrer i trær før de andre elevene har tatt opp bøkene sine. vi SER de. Men hva med de som så og si er usynlige. De som sitter helt stille for seg selv og gjør det de får beskjed om. De lager ikke bråk og krever ikke oppmerksomhet. De er de snille elevene. De det aldri er noe tull med, men som læreren ikke er helt sikker på om har vært på skolen når siste rygg forsvinner ut dørene. De er de usynlige elevene og de som er den største utfordringen for lærere.

Barn med særskilte behov

Hvem er barn med særskiltebehov, og hva behov trenger de?
Særsilte behov kan være en fysisk funksjonshemming, psykisk utviklingshemming, lærevansker eller emosionelle vansker. Alle disse elevene trenger ekstra hjelp i skolehverdagen på en eller annen måte. Noen tydeligere enn andre.
Alle barn har rett til tilpasset opplæring, men ikke alle skoler har ett godt tilbud til barna som faller utenfor. Forreldre og lærere må kjempe en unødvendig kamp mot kommuner for å få de middlene de har krav på, for så å oppleve at tilbudet ikke er tilfredsstillende. Dette er en trend i hele Norge, men hva kommer det av? Da jeg gikk på skolen, og det er ikke så veldig mange år siden, var det ikke så mange barn med særskilte behov som det er nå. Eller ble de ikke plukket opp?

Uansett er det ett stort problem i den norske skolen at barn ikke får den hjelpen eller undervisningen de har krav på, men hva blir gjort? Toril er kjempe heldig som har erfaring med PPT som fungerer, men vi er mange andre som ikke har vert like heldig dessverre, noe som også kommer frem i avisartikkelen Maria har funnet. Jeg mener helt klart at for forreldre, kan det være en stor nok kamp å ha ett barn med særskilte behov, om de ikke skal kjempe for å bli hørt og sett også.