torsdag 22. november 2007

GLSM prosjekt. intervju

I dag har vi intervjuet Gro, som er en av praksislærerne vår. Ett viktig spørsmål for oss, var hvordan de tenker når det kommer til tilpasset opplæring.
Hva er tilpasset opplæring?
Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre
Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier
Legge til rette for elevmedvirkning
Fremme tilpasset opplæring og ulike arbeidsmetoder

(LK06)

Er dette mulig for to lærere å få til i en klasse på 18 elever? Vanskelig sier Gro. Det er for liten tid til hver enkelt elev og for oppfølging. Det blir heller ikke like lett å kartlegge nivået til elevene som hvis de hadde vært flere lærere. Men de gjør så godt de kan for å tilpasse opplæringen. De har nett begynt med lekser i matematikk, og Gro føler at hjemme arbeidet er i samsvar med nivået og med erfaringer hun og ikke minst hjemmet har gjort av eleven.

Bare det at det har blitt jobbet med tilpasset opplæring siden 1930 tallet uten at noen har funnet opp hjulet på nytt, sier noe om hvor vansklelig dette er å utføre i praksis.

GLSM prosjekt. Praktisk gjennomføring

Oppgaven elevene skal jobbe med, er enkel, men kan økes i vanskegrad etter som eleven mestrer. Vi begynte med å snakke om likevekt. Vi brukte batterier og en vekt, for å vise elevene at når det er 9 batterier på hver side, er det likt. Vekta vipper ikke. vi tegnet så opp tre sirkler på en flippover. I sirkelen lengst til høyre, tegnet vi opp 9 streker og ba så elevene si hvor mange streker det måtte være til sammen i de to andre sirklene for at det skulle bli likt.
Elevene skulle så jobbe selv. De begynte med to sirkler og økte vanskegraden etter som de mestret. Her så vi tydelig forskjell på nivåene bland elevene. Mens noen gikk over til å skrive tall og jobbe med store og vanskelige oppgaver, var det noen som kun jobbet med to. Dette kan være fordi det var trygt, for det kunne de. Noen lot seg presse og klarte mer enn det vi hadde forventet, mens noen ramlet helt vekk etter å ha møtt på en for stor utfordring.

Dette er definitivt en type oppgave jeg kommer til å jobbe med når jeg kommer ut i skolen. Alle elevene jobber med den samme oppgaven, bare på forskjellige nivå. Læreren kan da lettere samtale om oppgaven siden alle jobber med den samme. Det blir heller ikke noen elever som freser gjennom halve boka på en time.

Rike og åpne oppgaver, gir rom for tolking og ekstra opplysninger. Helt åpne oppgaver har ingen opplysninger om mengder eller hvor mange en skal dele opp mengden på, og eleven står fritt til å bruke tall han eller hun kan mestre. Oppgavene har ingen fasit, og elevene føler ingen press på at oppgavene skal løses på en spesiell måte, men at eleven selv kan resonere seg frem til ett svar og en løsningsmetode som passer den enkelte elev. læreren kan også stille oppfølgende spørsmål, som hva om.....? Eller læreren kan be eleven komme med flere svar alternativer eller andre måter å løse oppgaven på.

GLSM prosjekt

Da var vi i gang med første del av GLSM prosjektet vårt. Vi var tidlig ute å begynte å diskutere hva problemstilling vi ville "forske" på, og hvordan vi skulle gjøre det. Dette var absolutt kjempe positivt, for det har ligget å surret i bakhodet i siste del av praksisperioden, og vi gjorde oppdagelser i de ukene vi var på Sagvåg, som styrket vår ønske om å forske på undersøkelseslandskap, åpne og rike oppgaver. Etter å ha lest om dette i GLSM boka, var vi veldig nysgjerrige på hvordan dette kom til å bli i praksis med 1 trinnet.

Vi har jobbet hard med oppgaven vår, og planlagt godt nå i forkant av den praktiske gjennomføringen på Sagvåg skole. Oppgaven er ikke avansert, men vil elevene klare det for det? Har vi for høyre forventninger til elevene og prosjektet vårt?

Endt praksis

Må bare få pressisere at denne bloggen ikke er skrevet en sen kveld 22 november, men samme dagen vi sluttet i praksis, men har rett og slett glemt å lime den inn fra word som jeg hadde tenkt....! Tydelig at jeg var veldig sliten etter tre uker med en liten flokk 1 klassinger.

Så var denne praksisperioden over, og jeg må si det har vert artig!! Det er mye som har komt tydeligere frem enn det jeg hadde trodd, og den største, er det store spriket på nivået. Vi har blitt fortalt flere ganger, at i en 1 klasse, kan det være mange år i forskjell på nivået til elevene. Dette kom veldig tydelig frem blandt elevene "våre", og vi så at det å legge til rett for tilpasset opplæring ikke er så lett som mange teoretikere vil ha det til. i vårt trinn, er det 18 elever og to lærere. Den ene læreren, er ikke i alle timene, men er litt med 2 trinnet. Det er også en assistent med, men hun er med en elev hele tiden, og har ikke kapasitet til å hjelpe så mange andre elever. Bare det å være alene med 18 elever, kan være utfordring nok. Det ligger ikke i en 6 prings natur å sitte stille lenge av gangen, og de att på til skal jobbe eller følge med i undervisningen, er det lett for at maurene i kroppen begynner å livne til. Spesielt en elev, hadde store problemer med å sitte stille. Flere ganger så vi at han seg ned fra stolen og havnet i en klump på gulvet. Jeg spurte han en gang, om det ikke var så lett å sitte stille, og det var det definitivt ikke. den samme eleven er utrolig aktiv i gymnastikk timene, og sterk faglig. Kanskje han kjeder seg i timene? Kanskje han ikke får nok utfordringer?

Så har vi de som SKAL ha oppmerksomhet, og får det!! Så herrlige små ærlige sjeler som helst vil ha ting på sin egen måte, og kan lage en liten baluba når det går opp for de, at det ikke kommer til å skje :-)
Og ærlige, det er 6 åringer. Det er jo ikke alle som buser ut med hva det skulle være, men om en 6 åring kommer bort og sier på en helt vanlig måte, at du ikke er fin på håret, så synes han nok ikke at du har noen god hår dag heller.

Det er mye jeg har opplevd i praksis som jeg kommer til å ha god nytte av videre. Både positivt og negativt, men jeg er en som trenger mer tid på meg til å fordøye inntrykkene je ghar fått. Kjekt har det i alle fall vært!!